Sist oppdatert: 29. oktober 2026
Mus er små gnagere i musefamilien, og i Norge er det først og fremst husmus, småskogmus, storskogmus og klatremus som kommer inn i hus og hytter. Husmusen er den eneste som yngler innendørs. Skogmusene kommer inn om høsten for å overvintre, og det er dem vi oftest finner i norske boliger i dag. Her får du fakta om artene, hvordan mus lever, tegnene du bør se etter, og når det lønner seg å få hjelp. Har du allerede mus inne, går du rett til mus i hus: slik blir du kvitt dem.
Ta kontakt
Våre teknikere kan hjelpe med alle typer skadedyrproblemer.
Ta kontakt nå for en gratis samtale
Mus er sammen med brunrotta regnet blant de viktigste skadedyrene i verden. De forurenser mat, gnager på isolasjon og ledninger og kan bære smitte. Mus er det skadedyret vi oftest får inn i hus.
De vanligste museartene i Norge
Norge har flere musearter, men bare noen få regnes som skadedyr i boliger, næringsbygg og landbruk. Dette er de fem du oftest møter.
1. Småskogmus (Apodemus sylvaticus)
Småskogmusen er 7 til 10 cm lang, med gråbrun rygg, gråhvit buk og ofte en gulbrun flekk på brystet. Den har større øyne og ører enn husmusen. Om høsten kommer den inn i hus og hytter for å overvintre, oftest i kjeller, bod og de nedre delene av bygningen. Den yngler ikke innendørs, men hamstrer gjerne mat og kan gnage på isolasjon og lagrede matvarer. Ute får den 2 til 3 kull i året med 3 til 7 unger. Les mer om småskogmus.
2. Husmus (Mus musculus)
Husmusen er 6 til 10 cm lang, grå på ryggen og lysere under, med spiss snute og små øyne og ører. Den har en karakteristisk, skarp lukt. Husmusen er den eneste musearten som yngler innendørs i Norge, og den kan formere seg hele året: kjønnsmoden etter 5 til 8 uker, rundt 3 ukers drektighet og 4 til 7 unger i hvert kull. Den skader mat, emballasje, isolasjon og ledninger, og er derfor det mest alvorlige museproblemet i boliger og matbedrifter. Les mer om husmus.
3. Storskogmus (Apodemus flavicollis)
Storskogmusen ligner småskogmusen, men er større, har lengre hale og et tydelig gulbrunt halsbånd eller en rund flekk på brystet. Den lever i skog og kulturlandskap, og trekker inn i bygninger når det blir kaldt, gjerne i de øvre delene, som loft og etasjeskiller. Den klatrer svært godt og gnager på ledninger og isolasjon. Les mer om storskogmus.
4. Klatremus (Clethrionomys glareolus)
Klatremusen er en markmus med kort hale, rødbrun rygg og små ører, og den klatrer godt. Den lever i skog og kratt, men tar seg inn i hus og hytter, særlig i museår. Klatremus er kilden til musepest i Norge, så ta forholdsregler når du rydder opp etter den: bruk hansker, tørk med fuktig klut og unngå å virvle opp støv. Les mer om klatremus.
5. Markmus (Microtus agrestis)
Markmusen er kraftig bygd med kort hale, små ører og gråbrun pels, og lever i gressmark og hager. Den gnager på røtter og bark og gjør skade i hager og på dyrket mark, men går sjelden inn i hus. Markmus må ikke forveksles med vånd, som også kalles jordrotte og er mye større. Les mer om markmus.
Hvordan lever mus
Mus er mest aktive i skumringen og om natten, men kan vise seg på dagtid når det er lite mat. De holder seg som regel bare noen få meter fra reiret og følger faste ruter langs vegger og kanter. Husmusen spiser rundt 3 gram om dagen, fordelt på 20 til 30 små måltider, og klarer seg nesten uten vann hvis maten er fuktig nok. Mus svømmer og klatrer godt, og kan hoppe 25 cm rett opp. De går ikke i dvale, så de er aktive hele året. Kommunikasjonen skjer mest med lukt, støttet av god hørsel.
Hvordan oppdage mus – sporene du bør se etter
Mistanke om mus handler sjelden om at du ser en mus pile forbi. Oftest er det sporene som avslører dem:
- Lyder: rasling, krafsing og raske små skritt i vegger, tak eller bak lister, særlig om natten.
- Muselort: 3 til 6 mm lange, mørke korn langs lister, bak hvitevarer og i kjøkkenskap. Les mer om muselort og hvordan du kjenner den igjen.
- Gnagemerker: på treverk, plast, emballasje og ledninger.
- Lukt: et etablert reir gir en skarp lukt av urin.
- Spor: strø et tynt lag mel eller talkum der du mistenker aktivitet. Små fotavtrykk og halemerker neste morgen bekrefter besøket.
- Reir: av papir, tekstiler og isolasjon på lune, skjulte steder. Har mus bodd i isolasjonen, bør du vurdere å bytte isolasjonen.
Hva spiser mus?
Mus er altetende, men foretrekker korn, frø, nøtter og frukt. Ute lever de av frø, røtter, blader og insekter. Inne spiser de nesten alt: brød og kornvarer, sjokolade og søtsaker, frukt, dyrefôr og matrester, og de gnager gjerne i såpe og lim som inneholder animalsk fett. Husmusen kan leve nesten uten drikkevann når maten inneholder over 15 prosent fuktighet. Mistenker du mus inne, sjekk søppelbøtta og dyrefôret først, for det er de letteste matkildene. Les mer om hva mus spiser.
Naturlige fiender
Mus er viktig føde for rev, røyskatt, mår, ugler, rovfugl og katt. Naturlige fiender holder bestanden nede ute, men inne i et hus er det ingen som jakter på dem. Der må du selv fjerne mat og skjul, fange musene og tette inngangene.
- Lever vanligvis rundt 1 år
- Husmus: opptil 8 kull i året, 4 til 7 unger per kull, kjønnsmoden etter 5 til 8 uker
- Skogmus: 2 til 3 kull i året ute, yngler ikke innendørs
- Kroppslengde 6 til 10 cm, halen omtrent like lang
- Spiser rundt 3 gram om dagen, trenger 3 til 9 ml vann
- Muselort er 3 til 6 mm lang
- Hopper 25 cm rett opp
- Kommer inn gjennom åpninger på rundt 6 mm
Kilde: Folkehelseinstituttet, Skadedyrveilederen.
Hva er et museår?
Et museår er et år der forholdene gir en kraftig økning i smågnagerbestanden: mild vår, god tilgang på frø og bær og en lang sommer. Om høsten søker mange flere mus enn vanlig inn i hus og hytter, og det gir flere skader på ledninger og isolasjon, mer forurensning av mat og flere henvendelser til oss. I et museår lønner det seg å kontrollere kledning, ventiler og gjennomføringer før kulda kommer. Les mer om mus om høsten.
Bekjempe mus
Skal du lykkes med å bekjempe mus, må du gjøre tre ting: fjerne mat og skjul, fange musene som er inne, og tette inngangene. Folkehelseinstituttet anbefaler klappfeller for privatpersoner og fraråder gift i og rundt boliger. Ute bør du fjerne søppel og matrester, holde gress og busker lave inntil husveggen, rydde bort vedstabler og rot, plukke nedfallsfrukt og sikre kompost. Fuglemating trekker mus, så les hvordan du kan mate fugler uten å tiltrekke rotter og mus. Inne oppbevarer du mat og dyrefôr i tette beholdere, og på lager roterer du paller og løfter varer opp fra gulvet.
Når bør du få hjelp?
Kommer musene tilbake, hører du aktivitet flere steder, eller finner du ikke inngangen, bør boligen undersøkes. Vi finner inngangsveiene, setter opp feller der musene går og tetter bygningen med materialer som tåler gnaging. Les hvordan vi jobber med mus i hus og musetetting, se hva det koster, eller ta kontakt for en gratis samtale.
Faglig ansvar, Skadedyrkontroll 1 AS
Glen Hovdal er fagsjef og autorisert skadedyrbekjemper i Skadedyrkontroll 1 AS. Han har lang erfaring med forebygging, identifisering og effektiv bekjempelse av skadedyr, med særlig vekt på faglig kvalitet, miljøvennlige metoder og varige løsninger.
Klappfeller og tetteprodukter til eget bruk finner du hos Skadedyrproffen.
