Vi prøver å hjelpe deg med å håndtere nye skadedyr som følger med klimaendringene. Varmere og våtere vær gir flere arter sjansen til å trives her i Norge. Kanskje du allerede har merket små endringer i hagen, rundt huset eller i nærområdet?
Mot 2030 kommer vi nok til å se mer flått, brunskogsnegl, veggedyr, rotter og nye insekter som trives i varmere klima. Disse artene sprer seg lettere når vintrene blir mildere og sesongen trekker ut. Du vil antakelig oppleve flere angrep på planter, høyere risiko for smitte og mer press på boligen.
Vi prøver å vise deg hva som skjer, hvorfor det skjer, og hva du bør gjøre nå. Her får du konkrete råd om tetting, fjerning av matkilder, kontroll og når du bør rope inn eksperthjelp.
Klimaendringer og nye skadedyrarter i Norge mot 2030
Klimaendringer gir oss høyere temperaturer, mer nedbør og flere perioder med både tørke og flom. Det endrer hvilke dyr og arter som klarer seg her, og vi ser allerede flere skadedyr i Norge enn før.
Hvordan klimaendringer endrer forutsetningene for skadedyr i Norge
Vi får mildere vintre og høyere temperaturer i store deler av landet. Flere insekter og parasitter overlever nå vinteren.
Før tok kulda knekken på mange skadedyr. Nå overlever egg, larver og voksne dyr i større grad. Dermed vokser bestandene raskere om våren.
Mer nedbør og ekstremvær som flom lager nye leveområder. Fuktige kjellere, jord med dårlig drenering og ødelagt infrastruktur gir gode forhold for rotter, mus og insekter som trives i fukt.
Miljødirektoratet og Artsdatabanken har pekt på at klimaendringer sammen med utbygging, forurensning og transport av varer øker risikoen for at fremmede arter etablerer seg.
For oss betyr det:
- Flere helårsproblemer med skadedyr
- Raskere spredning mellom regioner
- Økt behov for overvåking og tidlig innsats
Økte temperaturer, lengre vekstsesong og konsekvenser for insekter og parasitter
En lengre vekstsesong gir flere generasjoner per år for mange insekter. Flått, bladlus og enkelte biller som angriper skog og jordbruk får et skikkelig forsprang.
Flått sprer seg nordover og høyere opp i terrenget. Dette påvirker både folk og dyr som elg, hjort og husdyr.
I jordbruket gir varmere somre økt press fra plantesykdommer og skadeinsekter. Bønder må følge ekstra nøye med og bruke plantevernmidler mer målrettet for å unngå tap.
I havet merker vi at varmere vann endrer plankton og dyreplankton, noe som påvirker fisk som laks og torsk. Nye parasitter kan følge sørlige arter nordover.
Når varmeperiodene varer lenger, får vi:
- Flere mygg der vann blir stående
- Høyere risiko for sopp og råte i bygg
- Større angrep på skog, som gran og furu
Alt dette påvirker både biologisk mangfold og økonomi.
Nye fremmede arter: Trusler fra importerte og sørlige skadedyr
Global handel og reising drar med seg nye fremmede arter til Norge. Når klimaet blir mildere, overlever de lettere.
Vi ser for eksempel insekter som angriper trær, og mink som har gitt sjøfuglene langs kysten trøbbel. Importerte planter kan også dra med seg plantesykdommer.
Artsdatabanken holder oversikt over fremmede arter og risiko. Arter med høy risiko kan presse ut stedegne arter og havne på norsk rødliste.
Størst risiko finner vi i:
- Havner og byer
- Jordbruk med importerte varer
- Skogbruk med utenlandske treslag
I havet kan varmere vann trekke til seg nye krabber og andre skalldyr. Dette kan påvirke tareskog, sukkertare og arter som er avhengige av disse økosystemene.
Oppdager vi nye arter tidlig og fjerner dem raskt, kan vi hindre at de tar over. Men det krever både innsats og litt flaks.
Effekter på biologisk mangfold, truede og stedegne arter
Når nye skadedyr dukker opp, blir presset på allerede truede arter enda større. Norsk rødliste viser at mange arter i norsk natur faktisk står i fare – det er ikke bare snakk, dessverre.
Predasjon og konkurranse rokker ved balansen. Mink har spist ned bestandene av sjøfugl, og rødrev jager fjellreven bort fra de mest utsatte områdene.
Snøforholdene endrer seg, og det gjør livet vanskelig for både hare og rype. Det får også følger for rovdyr som gaupe og kongeørn, som plutselig står uten like mye mat.
I havet skjer det også mye. Når plankton endrer seg, får det ringvirkninger for krill, fisk og sjøfugl. Kaldtvannskorallene? De tåler ikke særlig godt at havet både blir varmere og mer forurenset.
Vi burde virkelig satse mer på:
- Overvåking av arter og bestander
- Tiltak mot fremmede arter
- Bærekraftig jakt, fangst og høsting
- Vern av leveområder
Det er disse grepene som gir stedegne arter en sjanse, og som kan hjelpe oss å ta vare på det biologiske mangfoldet – særlig når klimaendringene virkelig begynner å merkes fram mot 2030.
