Saksedyr, kjent som Dermaptera, er en gruppe av insekter som kan identifiseres av deres karakteristiske saks- eller tanglignende vedheng på bakkroppen. I Norge finnes det tre arter av saksedyr, inkludert dvergsaksedyr, skogsaksedyr og vanlig saksedyr. Dvergsaksedyret er vanligvis funnet i store mengder i gjødselkjellere i grisehus, mens vanlig saksedyr kan være plagsomt for mennesker ved at det kommer inn i hus. Saksedyr er helt ufarlige og gjør ingen skade på mennesker eller bygninger.

Ifølge Folkehelseinstituttet er saksedyrene vanligvis funnet under gjenstander på gulvet i fuktige rom, men de kan også klatre oppover veggene. De er nattdyr og spiser alt fra levende og døde plantedeler til åtsler, mindre insekter og midd. Selv om saksedyr ikke utgjør en trussel for mennesker eller bygninger, kan de være plagsomme når de bruker området mellom dør og karm som gjemmested.

 

Saksedyrene spiller en dobbeltrolle i økosystemet. På den ene siden kan de være nyttedyr ved å kontrollere populasjonene av skadelige insekter og larver. På den andre siden kan de også opptre som skadedyr, særlig i landbruket, ved å gnage på planter og modne frukter. Denne dualiteten i rollene deres gjør dem til et interessant studieobjekt innenfor bærekraftig skadedyrkontroll og økologi.

Hva er saksedyr

Saksedyr, vitenskapelig kjent som Dermaptera, utgjør en egen orden innen klassen insekter. Disse smådyrene er lett gjenkjennelige på den tang- eller saks-lignende strukturen de har på bakkroppen, noe som også har gitt dem navnet.

Karakteristikker for saksedyr inkluderer:

• Størrelse: Varierer vanligvis fra 0,4 til 8 centimeter.
• Kroppsform: Langstrakt og flattrykt.
• Farger: Oftest gulbrune eller svarte.
• Vinger: Noen arter har velutviklede flyvevinger under de kortere, mer læraktige dekkvingene, mens andre er vingeløse.
• Antenner: De har lange antenner.
• Bakkroppsstruktur: Hannenes tang er typisk buet, mens den hos hunnene er mer parallell.

I Norge finnes det tre arter av saksedyr:

1. Dvergsaksedyr (Labia minor): Ofte funnet i gjødsel og fuktige miljøer.
2. Skogsaksedyr (Chelidurella acathopygia): Lever i skogområder.
3. Vanlig saksedyr (Forficula auricularia): Den mest kjente arten, som kan identifiseres av sin mørkebrune kropp og dekkvinger.

Disse insektene er nattaktive og foretrekker fuktige miljøer. De skjuler seg ofte under steiner, i barken på trær, og innenfor råtnende materiale. Saksedyrene kan bidra til nedbrytningen av organisk materiale, men noen ganger blir de også regnet som skadedyr i hager og landbruk på grunn av deres kostvaner som kan inkludere unge skudd og blader.

Hvordan ser saksedyr ut?

Saksedyr er kjent for sin karakteristiske kroppsbygning. De har langstrakte, flattrykte kropper, som oftest viser seg i gulbrun eller svart farge. Størrelsen på disse insektene kan variere fra 0,4 til 8 centimeter i lengde, inkludert deres markante trekk, de tanglignende bakkroppstuppene.

En nærmere titt på saksedyr avslører to fremtredende antenner og seks ben. Kroppen er delt i tre hovedsegmenter: hode, thorax (brystparti), og abdomen (bakkroppsdel). Det mest iøynefallende kjennetegnet er den tang- eller klosakslignende bakkroppen, brukt til forsvar og til å håndtere bytte.

Anatomi:

• Antenner: To, for følelse og navigering
• Farge: Gulbrun til svart
• Kropp: Langstrakt og flattrykt
• Lengde: 0,4 til 8 cm
• Ben: Seks, for bevegelse
• Bakkroppstupper: Tang- eller klosakslignende

Disse primitive insektene har en enkel kroppsstruktur sammenlignet med mer komplekse insekter. Saksedyr har ufullstendig forvandling i livssyklusen, som betyr at nymfene gradvis utvikler seg til å ligne de voksne.

Hvordan oppfører saksedyr seg?

Saksedyr, kjent for sitt karakteristiske trekk, de har en sakse-lignende struktur på bakkroppen – er for det meste nattaktive insekter. De tilbringer dagen skjult på mørke, fuktige steder og er aktive om natten når de søker etter mat. Deres diet består hovedsakelig av en rekke organisk materiale, inkludert døde planter og insekter, noe som gjør at de ofte opptrer som nedbrytere i økosystemet.

• Aktivitetsmønster: Nattaktive, søker tilflukt om dagen.
• Kosthold: Altetere, foretrekker organisk materiale.

Ved matingssesongen kan tangen på bakkroppen, som tidvis kan forveksles med en saks, også spille en viktig rolle. De bruker denne til forsvar og til å imponere potensielle partnere. Saksedyr kommuniserer med hverandre gjennom vibrasjoner og feromoner, noe som er essensielt for deres sosiale struktur og reproduksjon.

• Kommunikasjon: Feromoner og vibrasjoner.
• Reproduksjon: Tangen brukes i paringsleken.

Til tross for at de kan finnes inne i boliger, er de sjelden å betrakte som skadedyr, ettersom de ikke overfører sykdommer eller forårsaker betydelig skade. Imidlertid kan deres nærvær være en ulempe på grunn av deres antall og tendens til å søke innendørs under ugunstige værforhold.

• Interaksjon med mennesker: Søker innendørs, sjelden skadelige.

Problemer med saksedyr

Saksedyr, ofte funnet i fuktige miljøer innendørs, kan forårsake ubehag for huseiere. I boliger tenderer de til å oppholde seg på steder som kjellere, kjøkken, bad, og vaskerom, vanligvis under gjenstander hvor det er fuktig. De er ikke ansett som skadedyr, men deres tilstedeværelse kan oppleves som forstyrrende.

Trivsel og reproduksjon:

• Trivsel: Fuktige områder
• Reproduksjon: Egg legges i huler eller ganger i jord

Vanlige utfordringer:

• Estetisk: Uønsket utseende i boligen, spesielt når de grupperer seg og blir mange.
• Hygienisk: Potensiell overbæring av smuss og bakterier.

Forebyggende tiltak:

• Tett lukking av vinduer og dører om kvelden
• Påse at ventiler har insektnetting
• Ryddighet: Mindre attraktivt med ryddige hager for saksedyr

Fjerning:

• Mekanisk fjerning ved støvsuging eller feiing
• Ved støvsuging, anbefales det å bytte pose umiddelbart for å hindre gjeninntreden

Mange finner saksedyr for å være en kilde til mild irritasjon heller enn et alvorlig problem. De er avhengige av et fuktig miljø og overlever typisk ikke lenge innendørs. Imidlertid er regelmessig renhold og enkle forebyggingstiltak effektive metoder for å redusere forekomsten av saksedyr i hjemmet.

Hvordan forebygge mot saksedyr?

For å forebygge mot saksedyr i hjemmet, kan man iverksette en rekke tiltak. Saksedyr trives i fuktige miljøer, så det er viktig å holde fuktigheten nede.

Ute:

• Fjern fuktig markvegetasjon, råtne materialer, kompost, og hageavfall nær boligen.
• Pass på at det ikke er direkte kontakt mellom treverk og jord.

Inne:

• Hold dører og vinduer lukket om natten, spesielt i kjeller og første etasje hvor saksedyr kan trenge inn.
• Vedlikehold god ventilasjon på kjøkken, bad og vaskerom for å unngå kondens.

For å unngå at saksedyr etablerer seg:

1. Rydde: Sørg for å holde områder ryddige, spesielt der det er fuktig.
2. Tette åpninger: Sjekk om det er sprekker eller hull hvor saksedyr kan komme inn og tett disse.

Vær oppmerksom på:

• Saksedyr kan ofte finnes under gjenstander på gulvet eller i sprekker og hulrom.
• De kan noen ganger klatre oppover vegger og gjemme seg i området mellom dør og karm.

Ved å følge disse forholdsreglene, kan man redusere sjansen for at saksedyr finner et egnet levested i eller ved hjemmet.

Hvordan bli kvitt saksedyr?

For å håndtere saksedyr effektivt er det viktig å fokusere på både forebygging og bekjempelse. Her er noen strategier:

Forebygging:

• Fjern fuktighet: Reduser fuktige områder ved å reparere lekkasjer og sikre god ventilasjon, spesielt i kjellere, kjøkken og bad.
• Rydd opp: Fjern fuktig markvegetasjon, råttent treverk og hageavfall nær boligen for å fjerne potensielle gjemmesteder.
• Forsegl åpninger: Tetningslister kan bidra til å stenge tilgangspunkter rundt dører og vinduer.

Bekjempelse:

• Mekanisk fjerning: Støvsug regelmessig og fjern saksedyrene mekanisk. Et viktig tips er å destruere støvsugerposen umiddelbart etter bruk for å hindre reinfestering.
• Hjemmelagde midler: Noen kjerringråd foreslår å bruke hvitpepper eller hvitløk blandet med vann som kan sprayes på planter for å avskrekke saksedyrer.

Effektive tiltak:

• Steng ute: Hold dører og vinduer lukket om natten for å forhindre at saksedyr trenger seg inn.
• Alternative midler: Peppermynteolje kan brukes for å maskere lukten av planter, noe som kan redusere antall saksedyr.

Å holde hjemmet sitt fritt for saksedyr krever en strategisk tilnærming som adresserer både forebygging og aktiv fjerning av skadedyr. Gjennom å redusere fuktighet og eliminere gjemmesteder, samt ved jevnlig rengjøring, kan man effektivt redusere og kontrollere tilstedeværelsen av saksedyr i hjemmet.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen mellom saksedyr og skjeggkre?

Saksedyr og skjeggkre kan se ganske like ut, men det er noen viktige forskjeller mellom dem. Saksedyr har en flatere kropp og lengre antenner enn skjeggkre. Saksedyr har også vinger, mens skjeggkre ikke har det.

Hvilke planter tiltrekker seg saksedyr?

Saksedyr tiltrekkes ofte av planter som er høye og har mye løvverk, for eksempel busker og trær. De kan også tiltrekkes av planter som produserer mye nektar, som for eksempel blomster.

Hvordan kan jeg bekjempe saksedyr i hagen?

Det er flere måter å bekjempe saksedyr i hagen på. En metode er å bruke insektsmidler som er spesielt utviklet for å drepe saksedyr. Du kan også prøve å fjerne planter som tiltrekker seg saksedyr fra hagen din. Det kan også være lurt å fjerne eventuelle skjulesteder for saksedyr, for eksempel gamle grener eller løvverk.

Kan saksedyr fly?

Ja, saksedyr kan fly. De har vinger som de bruker til å fly fra sted til sted.

Hva spiser saksedyr?

Saksedyr spiser vanligvis plantesaft fra bladene på ulike planter. De kan også spise frukt og grønnsaker hvis de får tilgang til det.