Den amerikanske minken har blitt et skikkelig problem i norsk natur. Dette mårdyret kom egentlig fra Nord-Amerika, men etter mange år med pelsdyroppdrett har rømte dyr spredd seg vilt her til lands.
Skadedyreksperter ser nå på minken som en av de mest plagsomme artene vi har. Den angriper fuglebestander og kan gjøre skikkelig skade på bygninger hvis den først kommer seg inn.
Mange fagfolk er frustrerte over hvor fort denne arten har fått fotfeste over hele Europa.
Geografisk spredning
Den amerikanske minken dukket først opp i Norge i 1927 gjennom pelsdyrfarmer. Etter flere rømminger fra oppdrettsanlegg har den spredd seg kraftig.
I dag lever minken fritt i naturen over hele landet. Den trives aller best langs kysten der det er rikelig med mat.
Men arten har også etablert seg i innlandet og til og med oppe i fjelltraktene.
| Område | Forekomst |
|---|---|
| Kystområder | Høy tetthet |
| Innland | Moderat tetthet |
| Fjellområder | Lav tetthet |
Den europeiske minken har en annen historie. Denne arten var opprinnelig hjemmehørende i Europa, men bestanden har krympet kraftig.
Havminken er faktisk helt borte nå. Den levde tidligere langs nordamerikanske kyster, men forsvant på 1800-tallet.
Fysiske Trekk
Minken tilhører mustelidae-familien og har en langstrakt kropp, akkurat som de andre i mustela-gruppen. Kroppen måler mellom 45 og 70 centimeter når man tar med halen.
Halen utgjør omtrent en tredjedel av total lengde. Det er faktisk et veldig tydelig kjennetegn om du lurer på hva slags dyr du ser.
Vekten varierer fra ett til to kilo, men noen kan være både lettere og tyngre. Det er litt variasjon her, som med de fleste dyr.
Pelsfarger:
- Naturlig brun
- Hvit til svart variasjon (fra rømt oppdrettsmink)
- Hvit hakeflekk – den er nesten alltid der
Kroppen er smidig og langstrakt, med korte ben som gjør den skapt for jakt. Det er typisk for carnivora-ordenen og spesielt mustelinae-underfamilien.
Avføringen har den klassiske mårformen – fast, pølseformet og snodd med spiss ende. Den er 6-8 centimeter lang og opptil én centimeter tykk.
Innholdet består ofte av pels, knokkelbiter, fjær og bærrester. Når minken spiser mye fisk, blir avføringen løsere og mer utflytende.
Den har en særegen, ganske sterk lukt som gjør det lett å skille den fra andre mustela-arter.
Livssyklus
Minken har en litt spesiell måte å formere seg på. Drektighetstiden kan faktisk variere fra rundt 40 til hele 75 dager.
Dette skjer fordi egget ikke alltid fester seg i livmoren med en gang. Kanskje litt rart, men sånn er det.
Parring og fødsel:
- Ungene fødes vanligvis i april eller mai
- Ett kull kan ha 1-8 unger
- De små holder seg hos moren til høsten kommer
Når ungene er ti måneder gamle, kan de allerede formere seg selv. Det er ganske tidlig sammenlignet med mye annet dyreliv.
I naturen lever minken ikke så lenge, men i fangenskap kan den faktisk bli opptil ti år gammel. Det er ikke så verst for et lite rovdyr.
Oppførsel
Mink er nattaktive og jakter helst om natten. De er veldig territorielle og liker ikke å dele plass med andre mink.
Disse dyrene kan være temmelig hissige. De nøler ikke med å angripe dyr som er større enn dem selv.
Det er noe med den selvsikre holdningen som gjør dem til fryktede rovdyr.
Territorial markering:
- Bruker lukt fra analkjertler
- Markerer grenser tydelig
- Advarer andre mink
Mink er utrolig gode svømmere og kan dykke ganske dypt under vann. De klatrer også overraskende bra i trær og på klipper.
Hannene kan streife over kilometervis med land langs vassdrag, mens hunnene holder seg nærmere hjemmeområdet sitt.
Kosthold og næring
Minken jakter både i ferskvann og på land. Den tar krepsdyr, padder og fisk når den beveger seg langs bekker og innsjøer.
Fugl og fugleegg er viktige næringskilder, spesielt i hekketiden. Mindre gnagere som mus og rotter står også ofte på menyen.
Plantemat som bær og gress spises av og til, men utgjør bare en liten del av dietten. Minken foretrekker kjøtt – det er ikke noe å lure på.
Mink som skadedyr
Mink har blitt et reelt problem i Norge som invasiv art. Den amerikanske arten kom hit og tok over.
Nå gjør den skade både innendørs og ute i naturen. Bygningsskader er vanlige når minken kommer seg inn – den river og ødelegger møbler og utstyr.
Avføring og urin skaper store problemer for eiere. Mange hytteeiere kjenner lukten altfor godt.
Minken bruker vegger og tak som boplass og lager matlager inne i bygninger. Råtten fisk lukter helt forferdelig og setter seg i alt.
I naturen dreper minken det meste den får tak i. Fuglebestander får virkelig store tap.
Den tar også:
- Amfibier som frosker
- Kreps i bekker
- Fisk i elver
- Små pattedyr
Fiskeoppdrett blir spesielt hardt rammet. Minken kan drepe mange fisk på veldig kort tid, ofte mye mer enn den spiser.
Problemet ser bare ut til å vokse. Minken formerer seg raskt og sprer seg til nye områder.
Den har nesten ingen naturlige fiender her i landet.
Beskyttelse og barrierer
Det beste trikset for å unngå mink er å holde dem ute i utgangspunktet. Mange gjør den klassiske feilen med å bekjempe først og sikre etterpå.
Da kommer det bare nye dyr tilbake, og man er like langt.
Kritiske åpninger som må stenges:
- Alle hull større enn 2,5 cm
- Ødelagte kjellervinduer
- Ventilasjonsåpninger
- Sprekker mellom grunnmur og vegg
- Gjennomføringer for rør og ledninger
| Materiale | Bruksområde | Fordeler |
|---|---|---|
| Metallnetting | Ventilasjonsåpninger | Sterkt og varig |
| Bygningsskum | Små hull og sprekker | Enkelt å bruke |
| Flappventiler | Takrennerør | Åpner kun ved vannpress |
Mink er flinke klatrere, noe folk ofte undervurderer. De kommer seg lett opp på tak via trær, rør og ujevne vegger.
Spesielt takrennerør er som motorveier for dem – både inn- og utside funker som klatrevegger.
Et overraskende tips er å se etter spor fra rotter først. Mink bruker ofte hull som rotter har laget, selv om de ikke gnager selv.
Dette gjør jobben enklere, for da kan man fokusere på eksisterende skader. Tregrener som henger over tak bør kappes tilbake.
Mange glemmer dette, men mink hopper lett fra gren til tak.
Flappventiler på takrør virker smart, men de fryser ofte fast om vinteren. Løsbart netting er faktisk bedre – det kan tas av for rengjøring uten å ødelegge systemet.
Den vanskeligste delen er ofte overgangen mellom grunnmur og trebygning. Her oppstår det naturlige sprekker over tid, og mink utnytter dem.
Metallnetting festet langs hele denne overgangen løser problemet, sånn omtrent permanent.
Sikring krever tålmodighet og grundighet. En glemt åpning øverst under takskjegget kan ødelegge hele jobben.
Kontrollmetoder
Mink som skader eiendom kan fjernes hele året uten spesiell tillatelse. Dette gjelder når skaden påvirker avlinger, husdyr eller annen verdifull eiendom.
Før man begynner å fjerne mink, må flere viktige krav være oppfylt. Skaden må være av betydelig økonomisk verdi.
Man må også ha prøvd andre måter å forhindre skaden på først. Tiltakene må rettes mot de spesifikke dyrene som faktisk lager problemene.
Lovkrav og Sikkerhet
Felling av mink må følge de samme reglene som vanlig jakt.
Man trenger forresten ikke jegerlisens for å være med på skadefelling.
I tettbygde områder må man faktisk få tillatelse fra politiet før man bruker våpen.
Dyrevelferd er svært viktig under hele prosessen.
Avliving må skje på en forsvarlig måte som ikke forårsaker unødig lidelse.
Dette kravet gjelder uansett hvilken metode man bruker, og det burde egentlig være en selvfølge.
Fellemetoder
Drepende feller er ofte den mest effektive metoden for minkkontroll.
Disse inkluderer:
- Slagfeller
- Fallem
- Flak
- Fallstokk
Alle disse fellene må ha nok kraft til å drepe mink øyeblikkelig.
Det er viktig for å unngå unødig lidelse.
Fisk fungerer overraskende godt som åte i feller, siden mink naturlig jakter på fisk i vannkanter.
Levendefangstfeller, som for eksempel fangstbur, kan også brukes.
Disse krever mer oppfølging, men gir bedre kontroll over hvilke dyr som fanges.
Plassering og Tilsyn
Feller må plasseres trygt slik at mennesker og husdyr ikke kommer i fare.
Dette er spesielt viktig rundt pelsdyrfarmer, hvor både arbeidere og besøkende ferdes regelmessig.
Tilsynskrav varierer med felletype:
| Felletype | Tilsynsfrekvens |
|---|---|
| Drepende feller | Minst én gang per uke |
| Levendefangstfeller | Hver morgen og kveld |
Alle feller må merkes tydelig med brukerens navn og kontaktinformasjon.
Det gjør det enklere å finne ut hvem som er ansvarlig hvis noe skulle skje.
Spesialdesign for Mink
Minkfeller på bakkenivå bør bygges inn i beskyttende kasser.
Dette sikrer at bare mink kan nå fellen.
Inngangstunnelen må være minst 30 cm lang og ikke større enn 7 cm i diameter.
Slikt design forhindrer at større dyr som hunder eller katter utløser fellen.
Slike sikkerhetstiltak er kritiske, særlig når man jobber nær områder med mye dyreliv eller kjæledyr.
Avliving av Levende Fangst
Mink som fanges levende, må avlives umiddelbart ved tilsyn.
Salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR kan brukes.
Avlivingen må være sikker og human – det er ikke rom for kompromiss der.
Det er strengt forbudt å holde fanget mink i fangenskap for senere pelsing.
Alle dyr må behandles umiddelbart etter fangst.
Dette skiller seg tydelig fra kommersiell pelsproduksjon.
Begrensninger i Kontrollmetoder
Giftbruk er totalt forbudt for minkkontroll.
Dette beskytter andre dyr og miljøet mot utilsiktet forgiftning.
Mange dyrerettighetsaktivister støtter forbudet, og det er lett å forstå hvorfor.
Ultralydapparater og andre skremmeinnretninger mangler egentlig vitenskapelig dokumentasjon for effekt.
Kjemiske avskrekkingsmidler viser heller ikke god virkning mot mink.
Disse dyrene er tilpasningsdyktige og vender ofte tilbake til områder med god mat.
Biologisk bekjempelse er ikke tilgjengelig for mink per i dag.
Det skiller minkbekjempelse fra kontroll av andre skadedyr, hvor naturlige fiender kan brukes.
Praktiske Utfordringer
Erfarne kontrollører vet at mink er overraskende smarte og lærer seg fort å styre unna feller. Man må derfor stadig endre hvor fellene plasseres, og variere hva slags åte som brukes.
Tidspunktet for fangst spiller også inn, forresten. Minken er jo mest aktiv rundt soloppgang og solnedgang—det er da sjansene er størst.
