Måker. Bare ordet får de fleste til å rynke på nesa, mens noen drar på smilebåndet.
Det er ingen tvil om at måka er en av de mest tilpasningsdyktige og innpåslitne fuglene vi har langs kysten.
Fra matpakker på stranda til søppelkasser som lukter fristende for en sulten nebb, måka finner alltid en vei.
De har en egen evne til å dukke opp akkurat der det skjer noe spennende – enten det er is i hånda eller fisk i håven.
Som skadedyrekspert har man lært at måker ikke bare følger rutiner, men faktisk lærer av oss mennesker – og av hverandre.
Det er nesten så man noen ganger lurer på om de har egne forelesninger oppe på hustakene; “Slik snylter du på pølsekiosken 101”.
Et av de største dilemmaene for folk flest er hvordan man skal håndtere måker uten å ende opp som dagens underholdning for hele nabolaget.
Her finnes det ingen fasitsvar – bare taktiske småvalg og et snev av humor, selv om regnet pøser ned og matpakka seiler av gårde på hvite vinger.
Alt om måker
Måker er lette å kjenne igjen både på lyden og hvordan de ferdes, spesielt rundt hav, søppelplasser og bymiljøer.
De fleste forbinder dem med skrålende rop og snikende atferd, særlig når de lukter pommes frites.
Typer og arter av måker
Det finnes over 20 arter av måker i Norge.
Noen av de mest vanlige er gråmåke, svartbak og fiskemåke.
De er litt som en stor familie, og du kan ofte se flere forskjellige arter samlet på samme sted.
Gråmåka er størst og biter gjerne fra seg hvis du kommer for nære reiret.
Fiskemåka har en mildere væremåte, men kan også være plagsom i hekkesesongen.
Svartbaken er lett å kjenne igjen med sin mørke rygg.
Her er en liten tabell over vanlige arter:
| Art | Kjennetegn |
|---|---|
| Gråmåke | Grå rygg, gul nebb |
| Svartbak | Svart rygg, stor |
| Fiskemåke | Mindre, lyse fjær |
Selv en garvet skadedyrekspert kan bli imponert over hvor tilpasningsdyktige de ulike artene er.
Jeg har sett dem “låne” matsmuler fra duer og småfugler uten å blunke.
Hvordan kjenne igjen en måke
En typisk måke har hvite og grå fjær, spisse vinger og et sterkt, gult nebb.
De har en egen evne til å se ekstra sure ut, særlig når de nikker brått på hodet og tripper rundt som små bøller.
Lydene deres er som skarpe rop som skjærer gjennom alle andre by- eller strandlyder.
Du merker raskt forskjell på tørste måker og de som faktisk har noe å skrike for.
Noe jeg personlig legger merke til som skadedyrekspert, er blikket deres.
En erfaren måke følger mennesker nøye fra tak eller lyktestolpe, klar til å stupe ned hvis noen slipper mat.
Et raskt bilde sier mer enn tusen ord, så det er lett å kjenne dem igjen fra bilder på nett eller i fuglebøker.
Hva spiser måker
Måker spiser nesten hva som helst.
Alt fra fisk og brødrester til pommes frites og frossen pizza, om de finner det.
Det kan virke som de har en innebygd radar for søppel.
De er kjent for å tømme søppelbøtter, stjele iskrem fra hånda di, og også for å plukke skjell eller småkrabber ved stranden.
Dietten deres forklarer hvorfor de oftere trekker inn mot byer og tettsteder.
Jeg har til og med sett måker i full slåsskamp over en halv cheeseburger — det er ingen nåde når sulten kaller.
Det gir utfordringer når man skal drive skadedyrkontroll, for nesten alt du kan tenke deg å bruke som luktfeller, trekker måker nærmere.
Her er en typisk liste over favoritter:
- Fisk og krepsdyr
- Brød og rester
- Grønnsaksrester
- Pommes frites og hurtigmat
De er rett og slett altetende med stor A.
Hvor lever måker
Måker er mest kjent fra hav og sjø, men de har flyttet nærmere mennesker de siste tiårene.
Nå finner du måker i byparker, på kjøpesentre og langs elver i sentrum.
De foretrekker åpne områder der de lett kan se etter mat og unngå rovdyr.
Tak på høye bygg gir perfekt utkikkspost og trygg hekkestad.
For en skadedyrekspert er det ofte tak, søppeldunker, brygger og bussholdeplasser der jobben må gjøres.
Jeg har flere ganger stått i kveldssol på et kjøpesentertak og lurt på hvorfor ingen advarte meg mot å få måkeskit i håret.
Om sommeren samler de seg gjerne i kolonier langs kysten.
Så fort høsten kommer trekker mange inn til urbane strøk.
Rugende måker kan være aggressive, så det gjelder å vite hvor de holder til når man planlegger tiltak.
Måkers rolle i natur og kultur
Måker er langt mer interessante enn det folk flest tror.
De bidrar til økosystem og har en overraskende plass i både folketro og byliv.
Måker i norsk folketro
I gamle dager trodde mange nordmenn at måker hadde en slags magisk status.
Noen mente at måker bar på sjelen til omkomne sjømenn.
Det var nesten litt skummelt å jage dem bort fra brygga.
Hvis en måke satte seg på taket, kunne det bety at døden var nær for noen i huset.
Dette høres dramatisk ut, men sånne historier satte faktisk sitt preg på hvordan folk behandlet fuglene.
Folk kastet ikke alltid stein etter måker.
Ofte lot de dem være, i frykt for ulykke eller dårlig vær.
Som skadedyrekspert kan jeg le litt av det, men det viser hvor tett knyttet mennesker har vært til naturen rundt seg.
Trusler og bevaring av måkebestanden
Det er lett å tenke at måker er overalt, men flere arter sliter faktisk med å holde bestanden oppe.
Forurensning, tap av hekkeplasser og mindre mat på grunn av moderne fiske truer flere kolonier.
Enkelte steder ser jeg at måkene presses ut av hjemmene sine, særlig når vi bygger nye boliger helt ut mot vannet.
Ellers blir mye mat borte når folk bedre håndterer søppelet sitt – og det er både bra og utfordrende.
Som skadedyrekspert må jeg noen ganger ta et steg tilbake og spørre meg selv om tiltakene jeg foreslår faktisk vil hjelpe eller skade det lokale naturmangfoldet.
Det har blitt viktigere å veie behovet for skadedyrkontroll mot bevaringshensyn, selv om det kan by på noen skikkelige hodepiner.
Måker i bymiljøer
Måker har blitt en slags urbane spesialister. Ikke mange fugler tilpasser seg så raskt til byliv som dem.
Jeg ser dem daglig på hustak. Parkeringsplasser og til og med uteserveringer er blitt deres jaktmarker – alltid på utkikk etter en vaffel eller noen pommes frites.
De har fått rykte som «bråkmakere» og «søppel-tyver». Det kan være plagsomt, særlig når de bygger reir på tak og bråker tidlig om morgenen.
Greia er jo at måkene bare følger instinktene sine. De drar dit maten er lettest å finne.
Noen dager lurer jeg nesten på om de har lært seg å åpne søppelkasser med vilje. Kanskje neste trekk er at de tar T-banen?
Fra et faglig perspektiv er det både frustrerende og imponerende å se hvordan de omstiller seg.
