Bekjempelsesmidler

Denne artikkelen er skrevet for internopplæring av skadedyrteknikere i vårt firma. De fleste giftstoffene omtalt i denne veiledningen er ikke tilgjengelig for forbrukere. 

Insektsmiddler er delt opp i kjemiske grupperinger, som igjen har sitt eget gruppenummer.. Disse gruppene har forskjellige virkemåter og forskjellige egenskaper.

Bruk disse gruppe numrene til å velge bekjempelsesmidler som en del av et program for resistenshåndtering. Ved å rotere insektsmiddel fra forskjellige gruppenummer vil faren for resistens og økt toleranse synke betraktelig. Skadedyrenes toleranse mot ett produkt i en kjemisk gruppe, vil føre til motstand mot alle produktene innenfor denne klassen eller gruppen. Derfor er det vitkig å kjenne til hvilke tilgjengelige stoffer som tilhører de forskjellige gruppene. Dette fører til at skadedyrbekjempere kan bruke mye mindre aktivt stoff for å oppnå et ønsket resultat.

Gruppene vi bør kjenne til er:

1. Karbamater
2. Fenylpyrasoler
3. Pyretroider
4. Neonikontinoider
5. Oxadisiner

Har du foretatt den samme type behandling i flere år, sprayer på den samme måte som alltid, men får ikke kontroll?

Du tror sannsynligvis at produktene dine er blitt dårligere, eller svakere. I virkeligheten kan det være en økt motstandsdyktighet mot en virkemåte. De fleste ser ut til å ha en generell ide om hvordan insektmidler fungerer, de dreper et skadedyr. Men man må forstå hvordan insektmidler fungerer for å drepe skadedyrene. Det jeg mener med å forstå hvordan et insektsmiddel fungerer for å drepe et skadedyr er virkemåten.

Virkemåten på et produkt varierer. Noen stoffer (pyretroider) fører til åpning av natriumkanaler som fører til overstimulering av nervesystemet. Andre stoffer(neonikotinoider) påvirker sentralnervesystemet ved å binde seg til reseptorer som fører til paralysering og død. Det fines flere stoffer med andre virkningsmetoder, men i norge er det disse giftgruppene som er mest brukt. Hvorfor er dette viktig? Ved å forstå dette vil man lettere kunne rotere stoff dersom et stoff ikke har gitt ønsket effekt. Risiko for overforbruk av ett stoff reduseres. Det vi vet er at bruk av et produkt kan føre til økt motstandsdyktighet eller resistens.

Ofte er det slik at bekjempelsesmidler som brukes av private inneholder en enkel type virkestoff som ofte har en virkemåte som påvirker insektets evne til nerveoverføring (Natrium-kalium pumpa). Dette er de aktive ingrediensene pyretroider og pyretriner. Privatpersoner prøver ofte å kontrollere skadedyrene selv over lengre tid før de gir opp og tilkaller hjelp. Skadedyrene kan derfor allerede før du starter ditt arbeid ha blitt motstandsdyktig mot en virkemåten, og derfor motstandsdyktig mot alle aktive ingredienser i kategorien. Ser du problemet? Dette er grunnen til at det er viktig å ignorere merkenavn og heller ta hensyn til virkemåten og vite hvilke aktive ingredienser som er i den kategorien. Det er viktig å velge riktig virkemåte som ikke bare vil kontrollere skadedyrene, men også vite hvilke aktive ingredienser som er i den gruppen for å rotere produktene riktig. Gjør aldri den vanlige feilen å holde seg til én handlingsmåte, fordi det ser ut til å løse alle problemene dine. Din skadedyrbekjempelsestjeneste bør varieres og ikke utføres på samme måte over lengre tid. Den bør omfatte forskjellige typer midler og åter med forskjellige virkemåter. Det kan føles trygt å gjøre den samme prosedyren hver gang, men det kan faktisk føre til at man ikke får kontroll.

Kombinasjonen av stoffer bør ikke gjøres av brukere. En studie viser at stoffene permetrin + etofenprox og permetrin + cypermetrin viste lavere toksisitet ved blanding, men kombinasjonen var ikke signifikant forskjellig fra permetrin alene. Toksisiteten til permetrin + cypermetrin + etofenprox var betydelig større enn toksisiteten for både permetrin og etofenprox alene, men den var betydelig lavere enn cypermetrin alene. Blandingen av permetrin og etofenprox var betydelig mindre giftig enn permetrin. Forklaringen på dette støttes av fysiologiske og biokjemiske studier av pyretroider. Dette viser igjen at stoffer bør holdes adskillt for å ha optimal effekt, noe som gjør at en bekjempelse vil ha større mulighet for å lykkes ved lavere forbruk av kjemikalier.

Har du foretatt den samme type behandling i flere år, sprayer på den samme måte som alltid, men får ikke kontroll?

Du tror sannsynligvis at produktene dine er blitt dårligere, eller svakere. I virkeligheten kan det være en økt motstandsdyktighet mot en virkemåte. De fleste ser ut til å ha en generell ide om hvordan insektsmidler fungerer, de dreper et skadedyr. Men man må forstå hvordan insektsmidler fungerer for å drepe skadedyrene. Det jeg mener med å forstå hvordan et insektsmiddel fungerer for å drepe et skadedyr er handlingsmåten.

Virkemåten på et produkt varierer. Noen stoffer (pyretroider) fører til åpning av natriumkanaler som fører til overstimulering av nervesystemet. Andre stoffer(neonikotinoider) påvirker sentralnervesystemet  ved å binde seg til reseptorer som fører til paralysering og død. Det fines flere stoffer med andre virkningsmetoder, men i norge er det disse giftgruppene som er mest brukt. Hvorfor er dette viktig? Ved å forstå dette vil man lettere kunne rotere stoff dersom et stoff ikke har gitt ønsket effekt. Risiko for overforbruk av ett stoff reduseres. Det vi vet er at bruk av et handlingsprodukt kan føre til økt motstandsdyktighet eller resistens.

Ofte er det slik at bekjempelsesmidler som brukes av private inneholder en enkel type virkestoff som ofte har en virkemåte som påvirker insektets evne til nerveoverføring (Natrium-kalium pumpa). Dette er de aktive ingrediensene pyrethroider og pyrethriner. Privatpersoner prøver ofte å kontrollere skadedyrene selv over lengre tid før de gir opp og tilkaller hjelp. Skadedyrene kan derfor allerede før du starter ditt arbeid ha blitt motstandsdyktig mot en virkemåten, og derfor motstandsdyktig mot alle aktive ingredienser i kategorien. Ser du problemet? Dette er grunnen til at det er viktig å ignorere merkenavn og heller ta hensyn til virkemåten og vite hvilke aktive ingredienser som er i den kategorien. Det er viktig å velge riktig virkemåte som ikke bare vil kontrollere skadedyrene, men også vite hvilke aktive ingredienser som er i den gruppen for å rotere produktene riktig. Gjør aldri den vanlige feilen å holde seg til én handlingsmåte, fordi det ser ut til å løse alle problemene dine. Din skadedyrbekjempelsestjeneste bør varieres og ikke utføres på samme måte over lengre tid. Den bør omfatte forskjellige typer midler og åter med forskjellige virkemåter. Det kan føles trygt å gjøre den samme prosedyren hver gang, men det kan faktisk føre til at man ikke får kontroll.

Kombinasjonen av stoffer bør ikke gjøres av brukere. En studie viser at stoffene permetrin + etofenprox og permetrin + cypermetrin viste lavere toksisitet ved blanding, men kombinasjonen var ikke signifikant forskjellig fra permetrin alene. Toksisiteten til permetrin + cypermetrin + etofenprox var betydelig større enn toksisiteten for både permetrin og etofenprox alene, men den var betydelig lavere enn cypermetrin alene. Blandingen av permetrin og etofenprox var betydelig mindre giftig enn permetrin. Forklaringen på dette støttes av fysiologiske og biokjemiske studier av pyretroider. Dette viser igjen at stoffer bør holdes adskillt for å ha optimal effekt, noe som gjør at en bekjempelse vil ha større mulighet for å lykkes ved lavere forbruk av kjemikalier.

Pyretroider

• En stor gruppe med kjemikalier benyttet til insektsbekjempelse.
• Virker på nervesystemet ved å forlenge Natrium-kanalers åpningstid – med overstimulering av nervesystemet som resultat. Stoffene fører til økte nivåer av adrenalin/noradrenalin i kroppen, noe som vil kunne bidra til symptomer.
• Man skiller grovt mellom to typer pyretroider
• Type 1 – en forgiftning kan føre til et klinisk T (tremor) syndrom.
• Type 2 – en forgiftning kan føre til CS syndrom (av en mer alvorlig type enn ovenfor).

Type 2 pyretroidene har lengre og mer omfattende effekt på nervesystemet enn type 1.

Pyretroider har en naturlig repellent(frastøtende) effekt på insekter. Pyretroid er et kontaktdrepende middel som har blitt brukt over land tid. Insekter har derfor i noen tilfeller utviklet resistens mot dette middelet. Det pyretroidet som vi oftest ser resistens mot er type 1 pyretroidet Permetrin.

Siden alle pyretroider virker mer eller mindre på samme måte vil det være økt tolleranse for de fleste pyretroider dersom vi skal håndtere resistens problematikk. Møter vi på resistens problematikk vil det være naturlig å velge middel med annen virkningsmekanikk, altså et ikke pyretroid.

Det er gjort forsøk med å blande pyretroider for økt effekt.

Resultat av forsøker viste at det ikke var økt effekt ved å blande type 1 og type 2 pyretroider. Derimot visste det seg oftere at man satt igjen med kun virkningen av det middelet som i utgangspunktet hadde svakest effekt.

• Pyretroider kan føre til forgiftninger både ved svelging, innånding og hudeksponering.
• Ved svelging tas stoffene raskt opp og distribueres raskt ut i kroppen.
• I huden kan de gi lokal effekter som irritasjon og parestesier. De kan imidlertid også tas opp over hud og gi effekter på kroppen for øvrig (systemisk forgiftning).
• Inhalasjon kan gi lokal irritasjon i luftveiene, men stoffene tas også opp over lungene og vil kunne føre til systemisk forgiftning.
• Risiko for forgiftning etter eksponering avhenger av flere faktorer: potentheten til virkestoffet, mengden, eksponeringstiden, løsemiddelet som er benyttet. Ytre faktorer som temperatur, sollys og om det gjelder en risikopasient (f.eks underliggende sykdom, ung/gammel) spiller også inn. Pyretroider finnes både som ferdige bruksløsninger og konsentrater.
• Det er større risiko for uhell med konsentrater enn med ferdige bruksløsninger fra produsent.
• Uhell kan skje ved selve utblandingen:
• Søl på hud, sprut i øyne, inntak (uhell eller tilsiktet).
• Feilblanding eller for sterk løsning kan gi økt risiko for forgiftning under selve bekjempelsen og i etterkant.
• Generelt sett vil uhell med korrekt fortynnede bruksløsninger innebære svært liten fare for skadedyrbekjemper eller kunder/tredjepersoner.

Neonicotinoider

En klasse insektmidler. Stoffene påvirker insektens sentralnervesystem, noe som resulterer i lammelse og død.

Studier viser at neonicotiniske rester akkumuleres i pollen og nektar av behandlede planter og representere en potensiell risiko for pollinatorer. Som et resultat av dette og deres gjennomgripende bruk, er dette en stor bekymring for stoffets innvirkning på polinerende insekter.

Dette har resultert I at denne stoffgruppen har fått et forbud mot bruk utendørs I EU og Norge.

Stoffer i denne gruppen har ingen repellerende effekt. Derfor er de ofte brukt i åteformuleringer. Foreløpig er det heller ingen større fare for å møte på resistensproblemer ved bruk av disse stoffene.

Stoffer i denne gruppen er : Imidacloprid, Tiamethoxam, Clothianidin, Acetamiprid

Fenylpyrasoler

Fipronil er et relativt saktevirkende insektmiddel som brukes i åte ved bekjempelse av kakerlakker og maur. Siden stoffet er saktevirkende, kan for eksempel den forgiftede åten fraktes av arbeidere til maurtua og fordeles til mange individer der. Ved kakerlakkbekjempelse er den sakte virkningen være fordelaktig siden stoffet vil kunne gjenfinnes i ekskrementer og kakerlakkadavre som gjerne andre kakerlakker spiser. Man får dermed en god sekundærforgiftnings effekt. Fipronil fungerer som nervegift (blokkerer GABA- og glutamatreseptorer) og gjør at for mange nerveimpulser sendes av nerveceller. Stoffet er meget akutt giftig for mennesker med en ADI på 0,0002 mg/kg kroppsvekt. Verdt å merke seg er også at dersom stoffet utsettes for sollys omdannes det til fipronyldesulfnyl som er 10 ganger giftigere (ADI 0,00003 mg/kg). Stoffet tas hos mennesker opp gjennom alle tre eksponeringsveiene hud, tarmkanal og lunger.

Karbamater

Karbamater binder seg til acetylkolinesterase og hindrer at dette enzymet bryter ned nervesignalstoffer. Karbamaters binding til enzymet vil etter hvert tilbakeføres slik at enzymene igjen blir virksomme. Karbamater som kommer inn i kroppen vil relativt raskt skilles ut igjen og ikke hope seg opp i kroppen. Karbamater har i Norge vært brukt i spredningspulver og som et vannløslig pulver (aktivt stoff bendiokarb) Stoffet er et bredspektret bekjempselsemiddel. mot insekter generelt, Bemdiocarb er spesielt vellegnet mot veps, veggedyr og maur.. Ved akutt forgiftning av disse stoffene får man like symptomer som av organofosfater. Skader lang tid etter eksponering er ikke kjent. Allikevel er ADI for bendiokarb hos mennesker lav, 0,004 mg/kg. Hos mennesker er opptak i kroppen via eksponering av hud trolig den vanligste måten, men dette kan også skje via lunger og svelg/tarm.

Bendiocarb er et stoff som ikke hisser opp insekter eller fungerer repellerende.

Oxadisiner (Indoxacarb)

Indoxacarb er et ganske nytt insektmiddel produsert av DuPont og registrert i USA i 2000 som et bredspektret insektsmiddel med redusert risiko for negative helseefekter. det har lav toksisitet for de fleste organismer som ikke er målgruppen. Det er moderat til veldig sterkt giftig for fisk og virvelløse dyr og skal ikke brukes over vannforekomster. Indoxacarb påvirker insekter ved direkte eksponering, men først og fremst gjennom svelging. Den dreper ved å blokkere natriumkanaler i nervesystemet. DuPont har produsert åteformuleringen i Advion. Selve toksinet er en metabolitt av indoxacarb, så det må inntas for å være effektiv, dette kalles bioaktivisering. Arbeiderne bærer åte tilbake til reiret. Indoxacarb blir ikke metabolsk aktivert før åten er inntatt og gulpet opp (regurgitert) av larvene i reiret. Arbeiderne distribuerer deretter videre det aktiverte oppgulpet rundt kolonien. Feltforsøk har vist at kolonidøden er rask. Noen dager til en uke bør være tilstrekkelig tid til at stoffet kan distribueres i kolonien av arbeidere. Det ser ut til at Advion er  et effektivt alternativ til kontaktdrepende insektsmidler. Åteformulering for kakerlakker har vist seg å være veldig effektiv. I senere tid har også Advion vist fantastiske egenskaper i kampen mot skjeggkre.

Purdue University i USA gjorde forsøk på Indoxacarb i 2009 hvor det viste seg at på Tysk kakerlakk hadde stoffet overtruffen effekt når det kom til sekundær og tertiær forgiftning.

Tørkepulver

Vi har to former for tørkepulver, syntetisk amorph silika pulver(syloid) og Kiselgur. Tørkepulver har mange bruksområder og kan brukes mot veggedyr, maur og andre krypende insekter.

I en norsk studie med tørkepulver og effekten på veggedyr, ble det gjort en flerfaglig tilnærming som omfattet laboratorieeksperimenter, simuleringer av felt og undersøkelser av naturlige habitater. Det ble funnet at syloid var mer effektiv enn kiselgur, syloid drepte veggedyrene betydelig raskere. Kiselgur klarte heller ikke å oppnå 100% dødelighet med lavere anvendelsesgrad. Begge typer støv påvirket oppførselen til insektene. Å behandle forskningarenaen med Syloid pulver resulterte i 100% dødelighet for alle veggedyr innen syv dager. Det har vist seg i flere studier at syloid pulver alene har høyere dødelighet en insektsmiddler alene på veggedyr.

Mengde tørkepulver som bør brukes er typeavhengig. I forsøket brukte forskerne så lite som 0,1 gram pr m2 av syloid og oppnådde med det 100% dødelighet etter 5 dager. Ved bruk v kiselgur måtte de bruke 1 gram pr m2 for å oppnå samme dødelighet. Ved bruk av 0,3 gram pr m2 oppnådde de kun 54% dødelighet etter 7 dager.