Flaggermus i Norge
Flaggermus holder til i alle norske fylker. De har faktisk klart å spre seg fra sør til nord.
I Norge finnes det 12 ulike flaggermusarter. De er alle ganske små, og lever utelukkende av insekter og edderkoppdyr.
Lovlig beskyttelse gjelder for alle flaggermus her til lands. Det er faktisk ikke lov å:
- Fange eller drepe flaggermus
- Ødelegge bostedene deres
- Skade dem på noen måte
Mange av artene står på rødlisten over truede dyr, så de trenger ekstra beskyttelse.
Norge har signert både Bonnkonvensjonen og Bernkonvensjonen. Disse forplikter oss til å ta vare på flaggermusene, så det er ikke akkurat bare en anbefaling.
Flaggermus er nattaktive og jakter på mat når det er mørkt. De bruker ekkolokalisering for å finne insekter.
Lær mer om flaggermus
Flaggermus bruker lyd for å jakte i mørket. De sender ut høye lyder vi mennesker ikke kan høre – det kalles ekkolokalisering.
Om vinteren søker mange flaggermus husly. Loft og kjellere er favorittsteder, og hvis det blir mange sammen, kan lukten bli ganske merkbar.
Vanlige arter i Norge:
- Brunflaggermus
- Dvergflaggermus
- Vannflaggermus
Noen folk setter opp flaggermuskasser for å gi dem en trygg plass å bo. Kanskje ikke så dumt?
Hva spiser flaggermus?
Norske flaggermus lever kun av insekter. En liten flaggermus kan faktisk spise mellom 1000 og 3000 insekter i løpet av én natt.
Det er nesten utrolig hvor mye mygg og småkryp de kan sluke. De gjør oss faktisk en tjeneste ved å spise insekter som ellers kunne ødelagt avlinger.
Noen tror flaggermus suger blod, men det gjelder ikke de norske artene. Blodsugende flaggermus finnes kun i Sør- og Mellom-Amerika – og bare tre arter.
De fleste flaggermus i verden spiser insekter. Noen lever av frukt, nektar eller pollen, og noen få spiser fisk eller smådyr.
Som pattedyr får flaggermusungene melk fra moren sin de første månedene.
Særtrekk
Dette flyvende pattedyret har et utseende som virkelig skiller seg ut. Kroppen minner om en mus, men vingene gjør dem helt spesielle blant pattedyr.
Fysiske egenskaper:
- Tynn flyvehud mellom forbeina, bakbeina og halen
- Tenner som ikke ligner på gnagerne sine
- Avføring som består av insektrester, men kan ligne muselort
Navigasjonssystemet deres er ganske avansert. De sender ut høyfrekvente lyder og bruker ekkolokasjon for å finne veien gjennom mørket.
Overvintringsadferd er viktig for at de skal overleve. Når høsten kommer, går de i dvale og senker kroppstemperaturen til bare noen få grader. De trenger frostfrie, men kjølige steder hvor temperaturen holder seg stabil.
Levetiden kan faktisk være overraskende lang. De som overlever det første året kan bli ti år gamle, og noen har blitt dokumentert til å leve i 30–40 år.
Flaggermusarter i Norge
Norge har tolv flaggermusarter som lever både i skog og by. Hver art har sine egne særpreg og vaner.
Vanlige arter i sør
Skjeggflaggermus finnes i store deler av Sør-Norge og helt opp til Nord-Trøndelag. Skogflaggermus liker seg i skogområder og har nådd Trøndelag, men på Vestlandet er den bare funnet i Møre og Romsdal.
Vannflaggermus holder seg nær vann og finnes nordover til Trøndelag. Denne arten kan bære rabiesvirus, så det er greit å være litt ekstra obs.
Små og store arter
Dvergflaggermus er Europas minste flaggermusart. Etter vinterdvalen veier den bare 3 gram – det er nesten ingenting! Tusseflaggermus ligner, men er større. Den er vanlig i Europa, men sjelden her i Skandinavia.
Storflaggermus er sjelden i Norge. Det er faktisk litt usikkert om den yngler her eller bare besøker landet.
Spesielle funn
Børsteflaggermus ble lenge regnet som utdødd i Norge. Sist noen så den var i 1961, men så dukket den opp på Hadeland i 2010 – ganske overraskende!
Trollflaggermus kom til Norge på 1980-tallet, men forskerne vet ikke om den faktisk reproduserer eller overvintrer her.
Utbredelse og trusler
Nordflaggermus er den eneste arten som finnes i hele landet, fra sør til nord. Skimmelflaggermus jakter mygg, vårfluer og møll fra Østfold til Sør-Trøndelag.
Bredøre er kritisk truet og trenger beskyttelse. Brunlangøre har ører nesten like lange som kroppen og lever i Sør-Norge og opp til Trøndelag.
Flaggermus i hus
Flaggermus klarer å komme seg inn i hus gjennom bittesmå åpninger. De kan presse seg gjennom sprekker du knapt tror er mulige. Nordflaggermus, dvergflaggermus og brunlangøre er de vanligste artene som flytter inn hos folk.
De har noen favorittplasser: under takstein, i sprekker ved piper, på tomme loft og bak vinduslemmer. Mange huseiere oppdager dem først når de hører lyder fra ventiler eller vegger.
En ting mange ikke vet, er at flaggermus ikke ødelegger huset. De gnager ikke hull i treverket slik mus gjør. I stedet bruker de åpninger som allerede finnes.
Lydutfordringer
De fleste flaggermus er ganske stille. Derfor er det mange som ikke merker dem. Men hvis en ynglekoloni slår seg ned nær stue eller soverom, kan det bli litt bråk.
Lydene kommer fra hunnene som kommer hjem om natten for å die ungene sine. Når ungene lærer å fly og forlater kolonien, forsvinner også støyen.
Luktproblemer
Flaggermusavføring består av insektrester og tørker raskt. Den ligner musebæsj, men smuldrer til støv hvis du klemmer på den.
I hus med god ventilasjon gir ekskrementene sjelden luktproblemer. Ofte holder det med noen små justeringer på luftingen.
Større kolonier som har vært på samme sted i årevis kan derimot skape skikkelig trøbbel. Da samler det seg mye avføring, og urin kan gi fukt og lukt, spesielt hvis det er dårlig utlufting.
For de fleste huseiere er det lite å bekymre seg for. Flaggermus er stort sett diskrete og holder seg til sine egne områder.
Slik sikrer du huset
Den eneste måten å bli kvitt flaggermus på sikt er å stenge dem ute. Det hjelper ikke å bare fange dem og slippe dem ut – de kommer bare tilbake.
Flaggermusene kjenner huset sitt godt. Dette er ikke akkurat en jobb for hvem som helst; det krever litt erfaring.
Finn inngangene
Først må du finne ut hvor flaggermusene kommer inn. Det beste er å se på dem når de flyr ut om kvelden. På dagtid kan du lete etter spor.
Se etter:
- Åpninger i vegger og tak
- Slitasje rundt hull
- Skitt i sprekker
- Mørke flekker ved innganger
Steng alle åpninger
Alle hull over 7 mm må tettes. Flaggermus er utrolig flinke til å presse seg inn gjennom små sprekker. Prøv disse materialene:
Materiale | Bruk |
---|---|
Finmasket netting | Permanent tetting |
Plast | Midlertidig dekking |
Tetteskum | Små sprekker |
Stålull | Kraftig tetting |
Viktig timing
Noen åpninger bør først dekkes med løs netting. Den henger ned foran hullet, så flaggermusene kommer seg ut, men ikke inn igjen.
Hvis du sperrer dem inne, kan de prøve å finne andre veier ut – og da kan de plutselig dukke opp i stua eller på soverommet. Døde dyr gir dessuten vond lukt.
Riktig tidspunkt
Sikringsarbeid skal kun gjøres i september. Det er faktisk veldig viktig. Om sommeren har koloniene unger som ikke klarer seg uten mora, og om vinteren sover flaggermusene og kan ikke flytte seg.
Når alle dyrene er ute, kan du tette alle hull permanent. Da er huset klart for en flaggermusfri fremtid.
Sett opp flaggermuskasser
Flaggermus forlater ofte huset frivillig hvis de får bedre alternativer. Kasser laget spesielt for dem kan virkelig fungere som nye hjem.
Når flaggermus trenger kasser:
- Ungeperioden om sommeren
- Paringstiden på høsten
De elsker trange plasser der de kan klemme seg inn. Det gir en slags trygghet mot større rovdyr som ikke kommer til i smale sprekker.
Materialer som fungerer best:
- Tre (det mest vanlige)
- En miks av tre og betong
Kassene bør være åpne i bunnen. Da slipper du å måtte rengjøre dem hele tiden, og rovdyr får det vanskeligere.
Plassering er egentlig ganske viktig. Kassen bør helst henge på sørveggen for å få nok varme, gjerne under takskjegget, men fortsatt i direkte sollys.
Rovdyr som katter må ikke kunne nå kassene. De bør henge høyt og være utilgjengelige.
Vanligvis er det tre arter som flytter inn: dvergflaggermus, nordflaggermus og skjeggflaggermus. Disse klarer seg overraskende bra i kunstige hjem hvis forholdene er riktige.
Er flaggermusbitt farlig?
Flaggermus som bor i huset er vanligvis ikke noe helseproblem. De holder seg for seg selv og bryr seg egentlig ikke om oss mennesker.
Problemet kommer først når folk prøver å håndtere dem.
Vannflaggermus i Norge kan faktisk bære flaggermusrabies – en ganske alvorlig sykdom som sprer seg gjennom:
- Bitt fra flaggermus
- Kloring
- Spytt på øyne, munn eller åpne sår
Eksperter sier alltid at du må bruke hansker når du håndterer flaggermus, selv om de er døde. Det er bare sunn fornuft.
Hvis du skulle bli bitt, må du vaske såret grundig med såpe og mye rennende vann med én gang. Ring legen etterpå – ikke vent.
Å ha flaggermus i huset gir ingen akutt rabiesfare. Finner du en død flaggermus inne, vask området med vanlig klorin eller alkoholbasert desinfeksjon.
Bruk hansker her også. Risikoen er liten, men den er der, så litt respekt og riktig håndtering holder deg trygg.
Fakta om flaggermus
Flaggermus havner i gruppen Chiroptera hvis vi skal være litt vitenskapelige. De er små, og noen av dem er så lette at en dvergflaggermus bare veier omtrent 5 gram.
Det er faktisk ganske unikt at flaggermus er de eneste pattedyrene som kan fly ordentlig med vingene sine. I Norge finnes det arter som faktisk klarer å komme opp i hele 50 kilometer i timen – hvem skulle trodd det?
Når flaggermus går i dvale skjer det noe litt vilt med kroppen deres. Hjertet kan faktisk slå så lite som 4 ganger per minutt da, og det er nesten vanskelig å tro hvor sakte det går sammenlignet med når de er våkne.
Hunnene får vanligvis bare 1-2 unger i året. Disse små vokser opp og blir voksne allerede etter ett år.
Egenskap | Detalj |
---|---|
Syn | Kun svart-hvitt |
Levetid | Over 30 år |
Henging | Mer enn en måned på hodet |
Flaggermus har noen ganske snodige vaner også. De kan faktisk henge opp-ned i mer enn en måned uten å bli slitne, og synet deres er begrenset til svart-hvitt – men de har jo andre triks på lur.