Sist oppdatert: 9. november 2026
Råteborebille blir du kvitt ved å skifte ut det råteskadde treverket og sørge for at bygget holder seg tørt, ikke ved å sprøyte. Billen kan bare utvikle seg i tre som allerede er angrepet av råte, så den er et symptom på et fuktproblem. Her ser du hvordan du kjenner igjen råteborebille og sporene den etterlater, hva du bør gjøre, og når det er lurt å få hjelp.
Slik kjenner du igjen råteborebille
Råteborebillen er en svart bille på 5 til 6 mm med langsgående striper på dekkvingene og en lys gul flekk i en fordypning på hver side av forbrystet. Den kalles også munkehette og stivnakke. Som hos andre borebiller er hodet gjemt under brystskjoldet.
Larvene lever skjult inne i veden og sees sjelden. De er gulhvite, krumbøyde og kan bli 6 til 7 mm lange. De voksne billene sees utenfor treverket fra mai til juli, i oppvarmede hus også tidligere. Billene lager en tikkende lyd ved å slå hode og bryststykke mot treverket.
Sporene etter råteborebille
Det tydeligste tegnet er sirkelrunde flygehull på 2 til 3 mm i overflaten av treverket. Det er hullene der de voksne billene har forlatt treet. Inne i treet går det runde larveganger som følger årringene og ikke er bredere enn 2 til 3 mm. Fordi treverket er råteskadet, er boremelet mørkt gult.
Råteborebille eller stripet borebille?
De to artene kan forveksles, men skilles på størrelse, farge og boremel. Forskjellen er viktig, fordi larvene til stripet borebille utvikler seg i uskadet treverk, mens råteborebillen trenger råte.
| Kjennetegn | Råteborebille | Stripet borebille |
|---|---|---|
| Lengde | 5 til 6 mm | Under 4 mm |
| Farge | Svart, med gule flekker på forbrystet | Mer brunfarget, uten gule flekker |
| Flygehull | 2 til 3 mm | 1 til 2 mm, og flere |
| Boremel | Mørkt gult | Helt lyst |
Slik blir du kvitt råteborebille
Det beste tiltaket er å skifte ut det råteskadde treverket. Insekter som lever i råteskadet trevirke, er bare sekundære skadegjørere: det er råten som er hovedtrusselen, selv om larvegangene svekker treet ytterligere.
- Finn skaden: kartlegg hvor langt råten og flygehullene går.
- Finn årsaken: finn ut hvorfor treverket har blitt fuktig nok til å råtne, og rett opp feilen.
- Skift ut: fjern råteskadet virke og erstatt det med nytt.
- Hold det tørt: billen kan ikke angripe nytt og uskadet trevirke, så et tørt bygg stopper problemet.
Å holde fuktigheten nede er også den beste forebyggingen. Se råd om luftfuktighet inne.
Når bør du få hjelp?
Få hjelp når du er usikker på hvilken bille du har, eller når du ikke vet hvor stor skaden er. Siden råteborebille og stripet borebille krever helt ulike tiltak, er sikker identifisering det viktigste første steget.
Skadedyrkontroll 1 hjelper deg med å identifisere billen ut fra billene, flygehullene og boremelet, og med å vurdere om det er råte eller et aktivt angrep i friskt treverk. Ved råte kan du i tillegg trenge en håndverker som skifter ut materialene. Send oss gjerne bilder via kontaktskjemaet.
Vanlige spørsmål om råteborebille
Hvor finnes råteborebille i Norge?
Råteborebillen finnes over store deler av landet, nord til og med Troms. Den forekommer sjelden naturlig ute, men er vanlig i råteskadet bartrevirke i bygninger. Den er derfor sterkt knyttet til hus, og funn inne tyder som regel på råte et sted i konstruksjonen.
Hvor lenge lever larvene i treverket?
Larveutviklingen tar vanligvis to år. Billen forpupper seg på slutten av sommeren, klekker etter noen uker og overvintrer som voksen inne i veden. Den voksne billen legger omkring ti egg i sprekker og hull i treverket, og larvene spiser seg innover i treet.
Må jeg sprøyte mot råteborebille?
Nei, sprøyting løser ikke problemet. Billen er bare til stede der treverket allerede er skadet av råte, og den kan ikke angripe nytt, uskadet trevirke. Utskifting av det råteskadde virket og tørre forhold er det som virker, fordi det fjerner både råten og billens levested.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Skadedyrhåndboka (råteborebille og stripet borebille).
