Har du hørt at skjæra stjeler smykker, mynter og andre blanke gjenstander? Den svart-hvite fuglen har i generasjoner hatt rykte på seg for å være en slu tyv med sans for skinnende ting. Men stemmer det egentlig at skjæra stjeler, eller er dette bare en gammel myte?
Forskning viser at skjærer ikke har noen spesiell forkjærlighet for blanke gjenstander. Tvert imot kan de være skeptiske til ting de ikke kjenner. Skjæra er likevel en av våre mest intelligente fugler, med imponerende hukommelse og evne til å løse problemer. Her ser vi nærmere på hva skjæra faktisk stjeler, hvorfor den har fått sitt dårlige rykte, og hva forskningen forteller om denne fascinerende fuglen.
Skjæra (Pica pica) er en av de fuglene du ser oftest i norske hager. Fordi den er så nær oss, har den fått et rykte som tyv og luring. Mye av dette ryktet holder ikke når du ser nøye på hva forskere har funnet.
Har du en skjære i hagen nå i høst, kan du gjerne følge med på den selv. Se hva den plukker opp, hva den gjemmer, og hva den bare lar ligge.
Skjæra stjeler mat, og den er klok, men den samler ikke blanke ting som en skattejeger. Historiene om tyveri bygger mest på enkeltobservasjoner, og det mest kjente beviset for intelligens er mer usikkert enn mange tror.
Forskere ved University of Exeter testet dette direkte. De la ut haugevis av blanke skruer og like mange skruer malt matt blå, nær mat. Både ville skjærer og skjærer i bur viste ingen interesse for de blanke tingene. Fuglene virket heller redde for alle de nye gjenstandene.
Denne redselen for det ukjente heter neofobi. Den er vanlig hos dyr, fordi noe nytt kan være farlig.
Det betyr ikke at skjærer aldri tar blanke ting. Skjæreforskeren Magne Husby har fått høre om funn i skjærereir av sølvskjeer, smykker, mynter og krigsmedaljer. Slike historier er ekte nok, men de viser hva enkelte fugler har gjort. De sier lite om hva arten gjør som regel.
Det er lurt å skille mellom tre ting:
| Påstand | Hva vi vet |
|---|---|
| Skjæra tar mat | Godt kjent, også fra andre fugler |
| Enkelte skjærer tar blanke ting | Enkeltfunn i reir |
| Skjæra samler blanke ting med vilje | Forsøk gir ikke støtte |
Ryktet er gammelt. Rossini skrev til og med en opera som heter Den tyvaktige skjære.
Biologen Tim Birkhead skriver i boka The Magpies at skjærer i naturen bare stikker unna ting de kan spise. Han mener ryktet trolig kom av at skjæra før i tiden ofte var i konflikt med folk den bodde nær.
Forskerne fra Exeter peker også på hvordan hukommelsen vår virker. Når du «vet» at skjærer liker glitter, legger du merke til den ene gangen en fugl tar en ring. Alle gangene den ignorerer bilnøklene på hagebordet, glemmer du.
Mattyveri er derimot ekte. Skjæra kan stjele mat fra andre fugler i flukt, og den gjemmer mat i bakken for å hente den senere.
Skjæra regnes som en av de klokeste fuglene i Norge. Store norske leksikon skriver at den var den første fuglen som bestod speiltesten.
I speiltesten får dyret et merke på kroppen som det bare kan se i et speil. Hvis det prøver å fjerne merket, tolker forskerne det som at dyret skjønner at det ser seg selv.
Her bør du være litt varsom. Forsøket fra 2008 hadde få fugler. Senere forsøk som gjentok testen med skjærer, fant ikke tilsvarende tegn på at fuglene kjente seg selv igjen. Testen er derfor et interessant funn og ikke et endelig bevis på selvbevissthet.
Skjæra viser kløkt på andre måter også. Den finner nye matkilder, husker hvor den har gjemt mat, og varsler høylytt når en katt nærmer seg. Slik problemløsning ser vi også hos andre dyr som lever tett på mennesker, for eksempel når du lurer på hvor smarte rotter er.
Skjæra er lett å kjenne på den svart-hvite drakten og den lange stjerten. Den bor nær mennesker hele året, spiser nesten alt og bygger et nytt, stort kvistreir hver vår.
Skjæra hører til kråkefamilien (Corvidae), som igjen er en del av spurvefuglene (Passeriformes). På engelsk heter den Eurasian magpie. Den blir rundt 50 centimeter lang, og stjerten alene står for 20 til 30 centimeter av dette.
Slik kjenner du den igjen:
Hann og hunn ser like ut, men hannen er litt større. Unge skjærer har kortere stjert uten glans.
Arten finnes over det meste av Europa og Eurasia. I Norge hekker den i hele landet, også lengst nord i Finnmark om vinteren. Den er en utpreget standfugl, altså en fugl som blir på samme sted hele året.
BirdLife Norge regner med at det hekker mellom 100 000 og 200 000 par i Norge. Nyere DNA-analyser tyder på at norske skjærer tilhører én underart, selv om eldre kilder nevner to.
Skjæra trives i åpent landskap med spredte trær, som hager, parker og villastrøk. Tett skog unngår den.
Skjæra er en alteter. Det betyr at den spiser både dyr og planter.
Om sommeren går den mye etter insekter og andre småkryp på bakken. Den tar også egg og unger fra andre fuglereir, noe mange hageeiere misliker. Noen individer spesialiserer seg på dette, mens andre gjør det til en vane å gå i søppelkasser.
På høsten spiser den gjerne bær og frukt, for eksempel nedfallsepler. Om vinteren blir åtsler, kompost og matrester viktigere.
På fôringsbrettet er skjæra en av de vanligste vintergjestene. Den spiser både solsikkefrø og meiseboller, og kommer gjerne i små grupper på to til fire fugler. Vil du gi småfuglene en sjanse, kan du henge maten i et nett med små masker.
Hekkingen starter tidlig. Reirbyggingen begynner ofte i slutten av februar, og det tar rundt 40 dager før reiret er ferdig.
Skjærereiret er stort og rundt, med én eller to innganger fra siden. Skjæra er den eneste kråkefuglen som bygger tak over reirskåla. Inne er skåla laget av jord og leire, fôret med fine røtter. Fordi reiret ofte står nær hus før løvet kommer, er det lett å få øye på.
Slik går hekkingen fram:
Tapet underveis er stort. Mange unger tas av katter etter at de har forlatt reiret.
Skjæra er monogam, som betyr at paret holder sammen gjennom hekkesesongen. Noen par holder sammen i flere år, men omtrent en tredel skiller lag hvert år.
Skjæra er en klok og tilpasningsdyktig nabo, men neppe en tyv med sans for gull. Forsøk tyder på at den er skeptisk til nye, blanke ting, mens mat er det den virkelig stjeler og gjemmer.
Speiltesten gjorde skjæra kjent, men senere forsøk har gjort bildet mer usikkert. Du kjenner fuglen lett på den svart-hvite drakten og den lange stjerten. Følg med på reiret med tak i februar og mars, så ser du hele hekkingen fra første kvist til unger på plenen.
Send bilder og en kort beskrivelse. Du velger selv mellom direkte kontakt og en første AI-vurdering.
Beskriv problemet, oppgi postnummer og legg gjerne ved bilder. Vi vurderer riktig neste steg.