Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudatum) er en relativt ny art i Norge, men har raskt etablert seg i mange hjem og bygninger. Selv om de kan virke sjenerende, gjør de generelt lite skade i boliger. Men, det er viktig å være klar over at skjeggkre kan bekjempes effektivt med riktig kunnskap og metoder. 

Utseende og identifikasjon

Skjeggkre er vingeløse insekter som er skjellkledde, mørkegrå og litt spraglete i fargen. De fremstår derfor som mindre sølvglinsende enn sølvkreet. Maksimal kroppslengde uten antenner og haletråder er 18 mm, men normal størrelse for voksne er 10-14 mm. Kroppsformen er lik som hos sølvkreet.

I enden av den flattrykte, langstrakte og tydelig avsmalnende bakkroppen sitter det tre lange haletråder. Hodet har to lange antenner, og man kan i tillegg se to kortere kjevefølere. Nymfer er 2 mm når de kommer ut av egget. Gjennom 14 utviklingsstadier vokser de seg større og likere de voksne.

Livssyklus, habitat og atferd

Skjeggkre lever kun innendørs i Norge, og man kan møte dem hele året. De er observert i bygg over hele landet, og mange av funnene er fra moderne leiligheter.

De er altetende, og selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer vil være tilstrekkelig til å holde liv i en bestand. Voksne individer kan overleve lenge uten å ta til seg næring og de kan klare seg på enkle materialer som papir og tapet.

Full utvikling fra nymfe til voksen krever en mer variert diett. Utviklingstiden er avhengig av temperaturen og strekker seg fra 18 måneder til 3 år. Etter kjønnsmodning kan de voksne leve lenge, og de legger rundt 50 egg pr år. Skjeggkre er nattaktive og oppdages derfor ofte når man skrur på lyset om natten.

Skade og bekjempelse

Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr siden mange opplever dem som sjenerende.

Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, tøy produsert av bomull, lin eller andre plantematerialer og gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt. Museer, historiske samlinger og biblioteker bør derfor være ekstra observante siden verdifulle gjenstander kan forringes.

Bekjempelse av skjeggkre kan være krevende, men det er flere metoder som kan benyttes. Den mest effektive metoden er å legge ut forgiftet åte med virkestoffet Indoxakarb.

Det er viktig å starte med en grundig inspeksjon for å identifisere områder hvor skjeggkreene oppholder seg. Dette kan være i sprekker og hulrom, bak lister, i bokhyller, i skap og skuffer, bak tapet, i elektriske installasjoner og i andre skjulte områder.

Forebygging

Forebygging er en viktig del av bekjempelsen av skjeggkre. God hygiene og regelmessig rengjøring kan bidra til å redusere tilgangen på mat og skjulesteder. Tette sprekker og hulrom kan også være effektivt. Det er også viktig å være oppmerksom på at skjeggkre kan komme inn i boligen gjennom brukte møbler, bøker og andre gjenstander.

Konklusjon

Skjeggkre er en art som har etablert seg i Norge de siste årene. Selv om de kan virke sjenerende, gjør de generelt lite skade i boliger. Det er likevel viktig å være klar over at skjeggkre kan bekjempes effektivt med riktig kunnskap og metoder. Forebygging, identifisering og bekjempelse er nøkkelord når det gjelder å håndtere det.