Utseende
- Brungul til rødbrun, blank
- Karakteristiske torner/tagger på ryggen
- Arbeiderne er 3,5-5 mm lange
Biologi og adferd
Eitermaurene omfatter 13 arter i Norge. Disse maurene har vanligvis små kolonier fra et par hundre til noen tusen arbeidere. De fleste reir har flere eggleggende dronninger. Hageeitermauren (Myrmica rubra), som er den vanligste mauren rundt hus og bygninger i lavlandet, har reir i jord eller morkent treverk. Arten kan ha kolonier bestående av mange reir som henger sammen, og på steder med mange maur kan det være omtrent ett reir per kvadratmeter. Hvert reir blir forsvart med stor aggressivitet, og hageeietermauren stikker raskt om noen forstyrrer dem. Eitermaur spiser honningdugg og virvelløse dyr. De fleste eitermaurene svermer i august-september og overvintrer med larver og voksne arbeidere. Maurene er vanlige over hele landet.
Skade
Stikkene er ubehagelige og svir lenge etter at brodden er trukket ut. I sjeldne tilfeller kan allergiske reaksjoner forekomme. Hageitermauren er den meste aggressive arten. Eitermaur forårsaker ingen materielle skader og kommer sjelden inn i hus.
Bekjempelse
- Bekjempelse er vanligvis unødvendig.
- Man kan fjerne reir med en spade, men maurene kommer ofte raskt tilbake
- Bruk sko og sokker når du ferdes i områder med mye eitermaur
- Rutinemessig, kjemisk forebygging skal ikke forekomme
