Utseende
- Hunnen og hannen er ulike
- Hunnen gråbrun med en karakteristisk svart flekk midt på hver framvinge
- Hannen lyst grålig med, mørkt sikksakkbånd på framvingene
- Vingespenn 23-38 mm
- Larven gul med rødbrunt hode
Biologi og adferd
Humlebolvoksmott (tidligere kalt humlebolmøll) finnes over hele Sør-Norge. Den er aktiv i skumringen og etter mørkets frembrudd. Larvene lever i bol av stikkveps og humler, men kan også trives i fuglereir. I vepsebol spiser larvene først gamle celler, «papirvegger» og avfall i bolet, men angriper senere celler med yngel. I humlebol spiser de krukker og kaker med honning, blomsterstøv og yngel. Hele bolet kan bli spunnet inn i larvenes silketråder og gjenvevd av tunneler. Når larvene er fullvoksne i september, vandrer de ut av bolet, lager slitesterke kokonger spunnet sammen av silketråder, og overvintrer her. De forpupper seg følgende vår og voksne kommer frem i april/mai.
Skade
Humlebolvoksmott gjør vanligvis ingen skade, men kan komme inn i hus der vepsebol har vært i forbindelse med f.eks. luftekanaler eller på loft. Man kan da finne kokonger spunnet sammen på gulv, vegger, klær eller hagemøbler som forårsake overfladisk skade.
Forebygging og bekjempelse
- Fjern kokonger, humle- og vepsebol i boligen
- Døde mott fjernes med støvsuger.
