Sist oppdatert: 30. oktober 2026
Har du funnet et langt, flatt dyr med mange bein i kjelleren eller på badet, er det trolig en skolopender. Det er ikke uvanlig at skolopendere forviller seg innendørs, særlig om våren og høsten. De gjør ingen skade på boligen og regnes ikke som skadedyr, så du trenger ingen gift. Her ser du hvordan du kjenner igjen en skolopender, hvorfor den kommer inn, og hva du gjør.
Slik kjenner du igjen en skolopender
Skolopendere er leddyr, som insekter, edderkoppdyr og krepsdyr. De har en langstrakt, flattrykt kropp med mange kroppsledd, og ett par bein på hvert ledd. På det første leddet bak hodet er beina omdannet til et par giftklør som brukes til å fange byttedyr. Fargen er brun, gul eller rød.
I Norge er det funnet 21 frittlevende arter, og de finnes i alle fylker. De fleste hører til en av to grupper:
- Steinkrypere: Relativt kraftig kropp og lengre bein. Den største arten, Lithobius forficatus, blir opptil 30 mm lang.
- Jordkrypere: Mye slankere kropp. Den lengste arten, Stigmatogaster subterraneus, blir opptil 70 mm og har opptil 85 beinpar. Noen jordkrypere kan gløde i mørket når de blir irritert.
Skolopender eller tusenbein?
Skolopendere og tusenbein er nære slektninger og blir ofte forvekslet. Slik skiller du dem:
| Skolopender | Tusenbein | |
|---|---|---|
| Bein per ledd | Ett par | To par fra den femte kroppsringen |
| Kroppsform | Flattrykt | Oftest sylindrisk ved boliger |
| Føde | Andre smådyr | Råtnende plantemateriale |
| Skade på huset | Ingen | Ingen |
Er skolopendere farlige?
Nei. Ingen norske skolopendere er farlige for mennesker. Giftklørne bruker de til å fange andre smådyr. De gjør heller ingen skade på huset. Det eneste problemet er at de kan oppleves som sjenerende hvis det er mange av dem.
Hvorfor kommer skolopendere inn?
Skolopendere tørker lett ut. De trives på trange steder med lite lys, jevn temperatur og høy luftfuktighet. Steinkrypere holder seg under stein, bark og fuktige blader, og kommer fram om natten for å jakte.
I et gjennomtørt hus dør en skolopender av uttørring relativt raskt. I fuktige rom, for eksempel en gammel kjeller med dårlig utlufting, kan den klare seg lenger og leve av andre smådyr der. Ser du skolopendere i kjelleren gang på gang, er det derfor lurt å se på fukten og luftingen. Les mer om fukt i kjeller.
Slik blir du kvitt skolopender i huset
- Fei opp dyret, eller støvsug det, og slipp det ut igjen.
- Tett åpninger og sprekker der skolopendere kan komme inn.
- Sørg for at kjeller og andre fuktige rom blir godt luftet.
- Ikke bruk kjemiske midler. De er helt unødvendige mot skolopendere innendørs.
Når kan Skadedyrkontroll 1 hjelpe?
Skolopendere i seg selv trenger ingen bekjempelse. Likevel er det to situasjoner der det kan være lurt å ta kontakt:
- Du er usikker på hva du har funnet. Teknikerne våre er godkjente skadedyrbekjempere og kan hjelpe deg å identifisere dyret, slik at du vet om det er et skadedyr eller ikke.
- Du ser mange smådyr i kjelleren. Skolopendere lever av andre smådyr. Ved en befaring kan vi kartlegge hva som finnes, hvor dyrene kommer inn, og hvilke tiltak som faktisk trengs.
Hva en befaring eller behandling koster, avhenger av hva vi finner og hvor stort område det gjelder. Se priser på skadedyrkontroll, eller ta kontakt og beskriv hva du har sett.
Vanlige spørsmål om skolopender
Er skolopender farlig for mennesker?
Nei. Ingen norske skolopendere er farlige for mennesker.
Hva er forskjellen på skolopender og tusenbein?
Skolopendere har ett par bein per kroppsledd og flattrykt kropp. Tusenbein har to par på de fleste leddene og er oftest sylindriske.
Bør jeg sprøyte mot skolopendere?
Nei. Kjemiske midler er helt unødvendige. Fei eller støvsug dem opp, og tett sprekkene de kommer inn gjennom.
Hvorfor ser jeg skolopendere om høsten?
Det er vanligst å finne dem inne om våren og høsten. I et tørt hus dør de ganske raskt av uttørring.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Skadedyrhåndboka (skolopendere og tusenbein).


